3.3 Terapeutisk likeverdighet, generisk bytte og kostnadskontroll i foretakene
Analysen av ventelistestrukturer og legemiddelforvaltning i spesialisthelsetjenesten synliggjør et markant spenningsfelt mellom overordnede administrative prioriteringer og den enkelte pasients behandlingsforløp. Når helseforetak opplever kapasitetsbegrensninger, medfører ventetid ofte betydelig usikkerhet og belastning for den enkelte, noe som fordrer særskilte mestringsstrategier i hverdagen mens helsehjelpen avventes [1]. Samtidig fungerer legemiddelbudsjettene som et sentralt virkemiddel for å frigjøre økonomiske ressurser til klinisk drift. Gjennom innføring av byttbare legemidler søker helsemyndighetene å redusere enhetskostnadene uten at den terapeutiske effekten svekkes [6]. Implementeringen av generisk substitusjon stiller imidlertid krav til tydelig klinisk kommunikasjon, ettersom endringer i preparater kan skape uoverensstemmelser i pasientens etterlevelse av behandlingen. Samvirket mellom ventelisteadministrasjon og farmakologiske innsparingstiltak krever dermed at helseforetakene etablerer helhetlige pasientforløp, der tidsfaktoren i diagnostisering og igangsetting av medikamentell terapi vurderes i direkte sammenheng med pasientens samlede helsetilstand.