3.1 Datadeling, samtykkekrav og gjenbruk av forskningsdata
Implementeringen av EUs personvernforordning (GDPR) stiller strenge krav til hvordan forskningsinstitusjoner håndterer og deler vitenskapelige datasett i praksis. Når det teoretiske og rettslige rammeverket for databeskyttelse anvendes på forskningsprosessen, blir det tydelig at ivaretakelsen av de registrertes rettigheter skaper en markant økning i kompleksiteten knyttet til forvaltning av forskningsdata (Linked Data Contracts, 2018). Dataansvarlige ved vitenskapelige institusjoner møter omfattende utfordringer med å overvåke, iverksette og dokumentere samsvar med forordningens bestemmelser, spesielt når data skal deles på tvers av prosjekter og eksterne fagmiljøer (Linked Data Contracts, 2018). I humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagfelt oppstår det særlige utfordringer ved innhenting av gyldig rettslig samtykke, blant annet ved gjennomføring av spørreundersøkelser og ved opptak under vitenskapelige arrangementer (ELDAH, 2020). For å løse denne spenningen mellom kravene til personvern og behovet for effektiv forskningsgjennomføring, er standardisering av samtykkeskjemaer og tekniske støtteverktøy helt avgjørende (ELDAH, 2020). Utviklingen av verktøy som tilbyr standardiserte maler gjør det mulig for forskere å etablere juridisk holdbare samtykkeskjemaer på en rask og pålitelig måte, noe som reduserer den administrative byrden og sikrer at personvernet ivaretas fra prosjektets oppstart (ELDAH, 2020). Samlet sett viser analysen at overholdelse av personvernforordningen i akademisk forskning ikke utelukkende kan basere seg på individuelle forskeres juridiske skjønn. En vellykket og bærekraftig anvendelse av regelverket forutsetter integrering av standardiserte digitale verktøy og strukturerte datakontrakter som harmoniserer etiske forpliktelser, personvernrettigheter og vitenskapelig datadeling gjennom hele forskningssyklusen.