2.1 Forskningsdesign og komparativ dokumentanalyse
Gjennom et komparativt og kvalitativt forskningsdesign undersøker denne avhandlingen hvordan NOKUTs tilsynsrapporter og institusjonelle styringsdokumenter operasjonaliserer utdanningskvalitet. Metodisk forankres studien i en kritisk dokumentanalyse som belyser spenningen mellom overordnede styringssignaler og institusjonell praksis. For å fange opp kompleksiteten i dette landskapet struktureres analysen rundt nasjonale reformer og tilsynskriterier som regulerer sektoren, i tråd med analysene av historiske og strukturelle styringslinjer presentert i Føringer og reformer i høyere utdanning (2019). Dette analytiske grepet muliggjør en systematisk kartlegging av hvordan eksterne krav artikuleres, fortolkes og iverksettes på ulike organisatoriske nivåer i universitets- og høyskolesektoren. Videre anlegger avhandlingen et flerdimensjonalt metodisk rammeverk der kvalitet ikke betraktes som en entydig, målbar størrelse, men snarere som en sammensatt forhandlingsprosess preget av divergerende interesser. Metodisk operasjonaliseres dette ved å dekonstruere tilsynstekstenes normative verdivurderinger, slik at ulike aktørstemmer, faglige begrunnelser og institusjonelle rasjonaler trer tydelig frem. En slik tilnærming bygger på innsikten om at utdanningskvalitet konstitueres som et dynamisk spenningsfelt mellom standardisering og autonomi, et perspektiv som utdypes i Kvalitet – et flerdimensjonalt og flerstemt fenomen (2019). Ved å sammenstille tilsynsorganets akkrediteringsrapporter med institusjonenes egne interne selvevalueringer, sikrer forskningsdesignet metodisk stringens, transparens og analytisk dybde. Datamaterialet kodes tematisk gjennom en iterativ prosess som ivaretar både induktive nyanser og deduktive kategorier fra kvalitetsstyringslitteraturen. På denne måten etableres en pålitelig metodisk plattform for å vurdere de empiriske virkningene av ekstern kvalitetssikring og statlig akkreditering på norsk høyere utdanning.