Diskusjon: Fra regelverksetterlevelse til transformativ institusjonell praksis
Spenningen mellom formelle institusjonelle retningslinjer og den praktiske hverdagen på universitetsområder utgjør en vesentlig barriere for reell trygghet. Mange institusjoner etablerer omfattende prosedyrer for å møte nasjonale krav, men begrenser seg i praksis til en administrativ etterlevelseskultur som ikke endrer underliggende maktforhold eller fysiske risikoforhold [5]. Når retningslinjer implementeres uten hensyn til det bygde miljøet, oppstår det et markant avvik mellom intensjon og tjenesteyting [2]. Eksempelvis viser erfaringer fra frontlinjepersonell at utilstrekkelig belysning, uoversiktlige uteområder og mangelfull overvåking direkte svekker beredskapen og øker opplevelsen av utrygghet på campus [2]. Dette synliggjør at administrative tiltak alene ikke kan garantere vern mot kjønnsbasert vold dersom de fysiske rammene opprettholder sårbarhet. En helhetlig strategi krever derfor at universitetene kobler romlig planlegging, infrastruktur og trygghetsrevisjoner direkte sammen med det forebyggende arbeidet, i stedet for å betrakte fysisk utforming som en uavhengig variabel [2]. En slik omorientering markerer overgangen fra en defensiv etterlevelseskultur til en proaktiv, transformativ institusjonell praksis der studenters og ansattes trygghet forankres i både kultur og fysiske strukturer [5].